Flyt-lek(Flow)
Hvorfor er bevegelseslek viktig for den motoriske utviklingen?

Innledning
Når vi snakker om bevegelseslek, snakker vi om lek som har en form for bevegelse i seg. En form for definisjon kan være: lek som innebærer ulike former for fysisk aktivitet, og som stimulerer barnets sansemotoriske utvikling på en positiv måte” (Jagtøien, Hansen: I bevegelse s. 139). Piaget kaller bevegelseslek for sansemotorisk lek eller øvelseslek. Bevegelsesleken har en grunnleggende rolle i barnets totale personlighetsutvikling. En god motorisk og fysisk utvikling virker positivt inn på den psykiske og sosiale utvikling(Segberg:motorisk utvikling og læring s. 4).
Et barn vil anlegge en god bevegelsesevne hvis det får vokse opp i et stimulerende bevegelsesmiljø.
I dagens samfunn har det blitt mindre hinder for barna når de ferdes. Vi kjører dem, bærer dem, og bruker heller heis enn trapp. Naturen er ikke lenger et selvfølgelig bevegelsesområde for barn. Mange barn erfarer at verden går for fort for dem, de rekker verken å utforske sin egen kropp eller omgivelsene. Derfor er det viktigere nå enn før å skape et godt bevegelsesmiljø, selv om dette blir konstruert leke- og aktivitetsmiljøer (Segberg: motorisk utvikling og læring s. 5).
Barn på småskoletrinnet må hele tiden forholde seg til endringer i sin egen kropp, og har derfor stort behov for å bevege på seg.

Barns motoriske utvikling
For oss kroppsøvingslærere er det en utfordring å skape gode muligheter for ulike typer sansemotorisk lek. Barna må lære å bli trygge på sine egne ferdigheter, slik at de kan være med i mange former for lek. Barn sanser omgivelsene rundt seg ved å bevege seg i dem, og ved å se, høre, smake, lukte og føle. Gjennom bevegelse skaffer barnet seg kjerne til ord og tall, de lærer romlige forhold, de lærer om kroppen sin og hvordan denne beveger seg, og de får erfaring i å samarbeide med andre.

Mennesket er en biologisk eller fysiologisk skapning med en kropp med armer, ben, muskler, organer og hjerne. Det er en psykisk eller kognitiv og emosjonelt skapning med tanker, følelser og fantasi. I tillegg til dette er mennesket også en sosial skapning, som må forholde seg til andre mennesker for å kunne utvikle seg som et menneske (Segberg: motorisk utvikling og læring s. 7).

Med motorikk mener vi evnen til å mestre bevegelsesferdigheter, og begrepet motorikk blir som regel erstattet med sansemotorikk eller psykomotorikk. Sansemotorikk er samspillet mellom sansing, hjernefunksjon og bevegelse. Psykomotorikk dreier seg om den totale evnen til å løse bevegelsesoppgaver. I den motoriske utviklingen er det elementer som inngår; sanser, bevegelser, modning, motivasjon, handling og læring (Segberg: motorisk utvikling og læring s.26)

Når man snakker om grunnleggende motorisk utvikling eller grunnleggende bevegelsesutvikling tenker man på bevegelser som å åle, krype, rulle, gå, løpe, hoppe, gripe, slippe, kaste og fange. Disse er nødvendig for at barna skal kunne utvikle mer koordinasjonskrevende og finstilte bevegelsesferdigheter. De grunnleggende bevegelsene til barn utvikles de første 7-8 leveårene, disse trenger barnet for å kunne forflytte seg uten at det må konsentrere seg om det å gå, hoppe og springe. Når de grunnleggende bevegelsene er lært, utvides barnets aksjonsradius. Det vil si at de kan delta i leker som krever rask skifting mellom ulike bevegelser, leker med stor variasjon i tempo og retning og leker der det hovedsakelig er forståelsen av reglene som gir spenning og dynamikk. Når det grunnleggende er lært, er barnet klar til å ta fatt på ferdighetsrelatert motorisk aktivitet (Kibsgaard,Wostryck: Mens leken er god s. 226).

I motsetning til dyr har mennesker en mangel når de blir født. Barn må bruke flere år på orientere seg i sine omgivelser. Sansene deles inn i to hovedgrupper: fjernsansene syn, hørsel, lukt og smak, som gir informasjon om forhold utenfor kroppen, og nærsansene, som gir informasjon om hva som skjer med og i kroppen: det taktile-, kinestetiske- og vestibulære sansesystemet. Sansecellene til den kinestetiske sansen (muskel- og leddsansen) er plassert i muskler og sener. Cellene gir informasjon om musklenes strekk- og spenningstilstand, om hvordan vi beveger oss og om hvilke deler av kroppen vi beveger. Berøringssansen (den taktile sansen) er sterkt innblandet i leken, for barna både klemmer, strekker og griper så det kjennes. For eksempel leken ”ålesisten” er bra for det taktile og kinestetiske sansesystemet. Dette gir bevegelighet i ryggsøylen, og er viktig for å utvikle diagonal gange, som er den funksjonelle måten å gå på (Jagtøien, Hansen: I bevegelse s. 201). Sansecellene til den vestibulære sansen (likevektssansen) er plassert i det indre øret. Denne sansen registrerer likevekt og bevegelse. Dette er en sans som barna elsker å ta i bruk. De elsker å bli kastet opp i lufta, snurret rundt, bruke slengtau, trampoline og lignende. De taktile sansene finnes i huden, som er kroppens største sanseorgan. Cellene her gir informasjon om smerte og temperatur. Når vi tenker på bevegelse har denne sansen stor betydning for hendenes finmotorikk og for gangbalansen gjennom trykket under fotsålene. Nærsansene tar vi også i bruk senere i livet når vi skal lære nye og ferdighetsrelaterte bevegelser.

Betydningen av bevegelseslek
Barn har ingen hensikt med å leke. Barna er i leken fordi den gir glede, spenning og utfordringer. Leken for barna er ”her og nå”. Den gir frihet til å velge, utforske og eksperimentere. I leken er det barna som er sjefen, her skaper de sin egen virkelighet. Leken foregår i en skapelsesprosess, barna står selv for skapelsen av lekeuttrykket. Dermed bidrar leken til at fantasien utvikles. Det er selve prosessen i leken som er barnas mål. Lekens ulike sluttprodukt er uviktig for dem som leker. Gjennom leken får barnet erfaring i å kommunisere på flere plan. De lærer seg å tolke hva som er lek og hva som ikke er det, og tolker hverandres kroppsspråk og signaler (Kibsgaard,Wostryck: Mens leken er god s 225)

Når barnet er cirka ett år er refleksene en viktig ting for bevegelsesutrykket. Videre begynner de modningsbestemte (fylogenetiske) bevegelsene å vise seg. Disse bevegelsene sies (Harrow) er en del av menneskets arv. Det er sju bevegelser som hører hjemme her: løpe, hoppe, klatre, løfte, bære, henge og kaste. Dette er modningsbestemte bevegelser fordi de var nødvendige for at det primitive mennesket skulle makte hverdagens utfordringer, og fordi dette er de bevegelsene som trengs for at mennesket kan være fysisk aktiv. I 2-3 års alderen til 7-8 års alderen utvikles de grunnleggende bevegelsene. Derfor er det viktig at de yngste elevene i småskolen får holde på med bevegelseslek som er nødvendig for å oppnå automatisering av de grunnleggende bevegelsene. Så lenge barnet befinner seg i de grunnleggende bevegelsene er det ikke klart for den tredje fasen: de ferdighetsrelaterte bevegelsene. Barnet kan ikke kaste seg inn i lek der kroppen og bevegelsene skal fungere som redskap for å nå andre mål (Kibsgaard,Wostryck: Mens leken er god s 227):

      Barnet skal kunne kaste og fange ballen for å delta i kanonball.

      Barnet skal kunne spurte unna og endre retning for å ha glede av å delta i sisten.

      Det skal kunne hoppe med god balanse for å kunne forflytte steinen i paradishopping.

Begrepet flow utviklet av den ungarskamerikanske psykologen Csikszentmihaily er et sentralt begrep i denne sammenhengen. Csikszentmihaily jobbet med å beskrive opplevelsesprosesser som var fri for angst og kjedsomhet. Svarene han fikk, viser at en slik opplevelsesprosess var preget av full konsentrasjon, oppslukhet og nærværelse til en situasjon. Forutsetningene for å gå inn i en slik flyttilstand, var at barna hadde utviklet en viss erfaring på ulike områder (se pkt ovenfor). Derfor kan man si at barn som har utviklet de grunnleggende bevegelsesmønstrene og blitt kompetente på sine områder, også kan være med og oppleve lekens flytstadier. Csikszentmihaily sier at slike opplevelser er autoteliske, som vil si at målet (telos) med opplevelsen ligger i opplevelsen selv (auto). Hvis en vil at bevegelse skal bli til ”flyt-lek” må en prøve å skape situasjoner der hver enkelt elev kjenner at han lykkes, og har det artig (Kibsgaard,Wostryck: Mens leken er god s 227).

Bevegelseslek er bra for barnet fordi det gir en automatisk sikkerhet når det skal forflytte seg i rommet, inne, i marka, i trafikken, at det kan bruke hendene på en presis måte i alle dagliglivets situasjoner, at (ut)talemuskulaturen behersker alle språklydene, og at øynene kan bevege seg i alle retninger uten at hodet deltar i bevegelsen (blant annet sidesynet). Gjennom leken øver og øver barnet på sine bevegelser slik at de blir automatiserte. Barnets ønske om å være i aktivitet, mestre og oppleve spenning, styrer den motoriske utviklingen videre. Gjennom leken erfarer og lærer barnet (Segberg: motorisk utvikling og læring s. 47). Barnet søker stadig nye utfordringer slik at ferdighetene dets utvikles videre.

 
Kroppstammen(fra hode til hale = den kefalokaudale utviklinga) utvikles gjennom bevegelsesleken. Kroppsstammen blir både smidig og sterk nok til å brukes i gang-, løps- og hoppebevegelsene. Kroppsstammen utvikles også via skuldre og hofter, albuer og knær, håndledd og ankler og ut til fingrene og tærne, slik at barnet får bevegelseskontroll over alle muskler og ledd, helt til finger- og tåtuppene(den proksi-modistale utviklinga). Dette er utvikling man lett kan observere hos barna. Måten barnet beveger seg på, viser oss også hva som skjer med de delene av nervesystemet som styrer og regulerer bevegelse. Når en bevegelse er presis og velkoordinert, vet vi at nerveimpulsene forplanter seg hurtig langs de involverte nervebanene. Dette er sammenheng med myeliniseringsprosessen. Myeliniseringen fremmes ved at barnet er i bevegelse(Segberg: motorisk utvikling og læring s. 32). Myelin er et stoff som isolerer nervecellene, så denne prosessen starter allerede på fosterstadiet.  Myeliniseringsprosessen foregår i en rekkefølge som svarer til den betydningen den har for de grunnleggende livsfunksjonene. Myelinisering av hjernebjelken er det som tar lengst tid og er sist utviklet. Denne har ca. 200 millioner nervefibre, den har som oppgave å binde sammen hjernehalvdelene og å koordinere halvdelenes funksjoner til en helhet. Hjernehalvdelene har veldig forskjellige funksjoner, derfor er dette en viktig samarbeidsprosess. Hjernehalvdelen kan kun fungere sammen, de er avhengig av hverandre. Venstre hjernehalvdel gjør oss i stand til å tenke logisk og analytisk. Tale og språkfunksjoner sitter i venstre hjernehalvdel. Ved hjelp av høyre hjernehalvdel kan vi tolke og reagere på følelser. Her tolkes og uttrykkes kroppsspråk og språkmelodi. Denne halvdelen hjelper oss med å orientere oss i det fysiske miljøet og med å se helheter og sammenhenger. Øynenes evne til å bevege seg opp og ned, fra side til side og i sirkel begge veier, har også sammenheng med hjernebjelkens utviklingsgrad. Utviklinga av øynenes finmotoriske muskler spiller en stor rolle for hvor godt øynene kan bevege seg uavhengig av hodets bevegelser. Det er aktivitet som påvirker hastigheten på og graden av myeliniseringa (Kibsgaard,Wostryck: Mens leken er god s. 228)
 
Utviklingen av grunnleggende bevegelsesferdigheter er en sammensatt vekselvirkning mellom modning og læring. Utviklingen foregår gradvis etter som vi vokser, i en slags ”trapp”. Hvert trinn må nås før man kan gå til neste. Barnet er avhengig av at nervesystemet modnes og utvikles for å komme seg videre i bevegelsesutviklingen. I lek og aktivitet trener barnet på de ferdigheter de er modne for, slik foregår utviklingen i samspill mellom modning og læring. (Segberg: motorisk utvikling og læring s. 32) Fram til 7-8 års alderen er det viktig at leken består av grunnleggende bevegelsesaktivitet. I 6-7 års alderen er barn også inne i en sterk vekstperiode, derfor er bevegelse viktig. Når barn vokser raskt kan det bli litt vanskelig for kroppen å følge med. Det skapes et misforhold i utviklinga av bøye- og strekkemusklene, noe som gir smerte og ”mauring” i musklene. Grovmotorisk aktivitet hjelper mot vekstsmertene. Utstrekking gir likevekt mellom bøye- og strekkemusklene, derfor er det viktig at barn får strekke og tøye på seg.

Når barnet føler at det får til de ulike bevegelsene, kan det utvikle tro på seg selv og sine evner, bli nysgjerrig og ta initiativ til å bli kjent med andre barn. Den sosiale læringen i forhold til andre barn forekommer gjennom leiken (Jagtøien, Hansen: I bevegelse s 112). Med å være sammen med andre lærer barn å samarbeide, forholde seg til andre mennesker og respektere hverandre.

Som vi ser er bevegelseslek viktig i tidlig alder, og spesielt viktig for barnets motoriske utvikling. Barn trenger å ha anledning til fysisk utfoldelse for å trene kroppen sin og for å skaffe seg kunnskap med verden omkring gjennom samspill mellom sanser og bevegelser (Jagtøien, Hansen: I bevegelse s. 235). Det er viktig at barn blir trygge på sitt eget bevegelsespotensial, noe som kan gjøres ved å jobbe med grunnleggende bevegelser i ulike former for leik. En god motorisk og fysisk utvikling virker positivt inn på den psykiske og sosiale utvikling.

 Kilder:

    •Kibsgaard,Wostryck.(1999) Mens leken er god. Trondheim: Tano Aschehoug.

    •Jagtøien Langlo, G. og Hansen, K.(2000). I bevegelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

    •Segberg Bogstrand, Unni.(1999). Motorisk utvikling og læring. Oslo: NIF og Olympiske Komitè.








 
Ingierkollen Rustad Slalomklubb                   Besøk oss på: www.irsalpin.no